artikler

Smøring er enkelt

12.10.2012 Av Olav Øverli postSPAMFILTER@bull-ski-kajakk.no

God glid og godt feste er det som skal til for å få den perfekte skituren. Enkelte betrakter dette som heksekunst å få til, mens andre liker utfordringen som ligger bak dette. Jeg skal her prøve å gi dere noen enkle grunnleggende tips for hvordan nettopp det gjøres.

smorenk

Det er flere faktorer som påvirker smøringsvalget.

Temperatur
Det vi alle tar hensyn til er lufttemperaturen, men også temperaturen i snøen er avgjørende, spesielt sent i sesongen når solen tar tak. Forhåpentligvis vil vi få en like fantastisk vinter i år som vi hadde i fjor, og på lengre turer kan temperaturen i både luft og snø endre seg fra daler i skygger til solfylte høyder.

Luftfuktighet
Luftfuktigheten er også et viktig parameter. Spesielt når snøen er ny og vi befinner oss i nærheten av null grader. Mengden vanndamp som luften kan holde på er avhengig av temperatur, og man måler det som kalles relativ luftfuktighet. Det viktige her er å ha klar t for seg om det er tørt (50 % eller lavere), normal fuktighet (50--80 %) eller fuktig (80- 100 %).

Snøens korningsgrad
Snøens korningsgrad er viktig enten det er over eller under 0 grader. Fallende eller nyfallen snø vil alltid være vanskeligere utfra et smøringsteknisk synspunkt, særlig i nærheten av snøens smeltepunkt, 0 grader.

Generelt om festesmøring
Skismøring handler i mange tilfeller om å inngå kompromisser. Man ønsker seg jo topp glid og spikerfeste til enhver tid, men ofte varierer forholdene så mye at dette ikke er mulig. Det gjelder da å velge en kombinasjon som i snitt vil gi det beste resultatet. Mange er livredde for dårlig glid og smører derfor for tynt, eller velger en hardere smøring enn de burde.All erfaring tilsier imidlertid at man vil tape mer på å ha for dårlig feste enn hva man vil tjene på bedre glid nedover. Å bli mer bevisst på hva man legger under skiene vil gjøre at man føler seg trygg på at man har tatt det riktige valget når man for eksempel står på startsletta på Rena i mars. Husk at øvelse gjør mester! Jo mer du tester og eksperimenterer på trening desto bedre vil du bli til å smøre for konkurranser. Bruk heller 5 minutter på å stoppe opp og smøre om enn å irritere deg over dårlige ski på hele treningsturen.

Smøring av feste Opprubbing av festesonen For at smøringen skal feste bedre mot sålen er det viktig å rubbe den opp med fint slipepapir som 100. Her er det mange løsninger ute og går. Noen rubber på tvers, noen i sirkler og andre i fiskebensmønster, men å rubbe i lengderetningen er nok det mest fornuftige. Da unngår du nemlig å runde av kantene på skien og påleggingen blir mer presis når du for eksempel skal bruke smørejernet. En ny ski, eller en nyslipt ski, må rubbes opp litt ekstra kontra en tidligere rubbet ski som bare trenger et par drag. Et triks her er å surre slipepapiret rundt en smørekloss og bruke kanten av klossen.Tørk av smuss/sålerester med fiberlene slik at du ikke har løse partikler som vil blande seg med smøringen.

Pålegging av grunnvoks
Jeg anbefaler alltid å legge grunnvoks som underlag for dagsaktuell smøring uansett føre og distanse man skal tilbakelegge. Grunnvoksen er hardere enn vanlig festevoks og har dermed egenskapen at den sit- ter bedre fast i sålen slik at smøringen ikke slites så lett av.
Legg et jevnt lag med grunnvoks i det opprubbede området. Bruk smørejern (ca. 110 grader) til å jevne ut voksen til du ser at hele smø- resonen er dekket av grunnvoksen. Dra en kork lett over voksen og la skien avkjøle seg. Legg så et lag blå voks og varm inn på nytt med jernet før du igjen drar korken lett over. Poenget med å dra korken over er at du da får litt “spor” i voksen slik at den dagsaktuelle festevoksen blir enklere å legge oppå enn om den skulle vært “speilblank”.

Pålegging av dagsaktuell voks
Valg av dagens voks gjøres som nevnt på bakgrunn av temperatur, luft- fuktighet, snøkonsistens og ikke minst tidligere erfaringer. Temperaturanvisningene på boksen gir et godt utgangspunkt, men det hender ofte at du må justere underveis. Legg voksen i flere tynne lag og kork lett ut mellom hver gang. Måten du kan se at du legger tynne lag er at det ligger jevnt fordelt og ikke i klumper. Ettersom alle skipar har forskjellig stivhet er det vanskelig å si akkurat hvor mange lag man skal legge, men generelt sett trengs det 4-10 lag.
Husk at smøresonen er høyest rundt fremre del av bindingen og at du dermed trenger mer smøring der enn i hver ende av smøresonen. Legg de første lagene i full lengde, men deretter smøringen litt kortere enn det forrige laget du la slik at du får en pyramideform. Jo nærmere null grader du kommer og jo nyere snøen er, jo viktigere er det å korke til en glatt og jevn flate. Dette vil minske risikoen for ising og kladder. For de hardere voksene kan det lønne seg å ikke korke for hardt. Litt rugler i smøringen gir ofte bedre feste på slik føre. Legg alltid de siste lagene ute.
Når du så har smurt ferdig, og skal ut å teste skiene, vil du i grove trekk møte på en av tre scenarier.

A: Du har truffet riktig og skiene har perfekt feste.

B: Du har lagt på for hard voks og har bakglatte ski.

C: Du har lagt på for myk voks og skiene rimer, iser eller kladder.

Screen shot 2012-10-12 at 18.58.52

Dersom du har bakglatte ski kan du prøve å legge flere lag av samme voks, legge en litt mykere voks og så dekke den med den hardere voksen igjen eller legge bare en mykere voks. Prøv deg frem til du har perfekt feste. Dersom skiene kladder er det ingen annen utvei enn å skrape av alt og begynne på nytt med en hardere voks.Voksen du hadde valgt var for myk slik at snøkrystallene og små vannpartikler frøs fast i smørningen. Dette skjer kun ved temperaturer rundt 0 grader og våt fallende nysnø, altså det typiske rubbeføret. Omdannet snø vil aldri medføre kladder uansett hvilken voks du legger på.
Dette er det aller verste føret å smøre rent smøringsteknisk, og jeg vil helt klart anbefale å gå til anskaffelse av et rubbepar.

Dersom smørningen iser vil du se blanke felt i hele eller deler av smøresonen. Du vil også merke at det er umulig å legge på mer voks. Voksen bare sklir av. Dersom det ikke er for mye is kan du berge deg ved å skrape vekk denne isen, og deretter korke ut med smørekorken. Det er viktig å få bort all fuktighet i smøringen før du legger en hardere voks.

Rim er stadiet før ising, men er ikke så lett å oppdage fordi man ikke ser blanke felt i smøresonen. Du oppdager det når du prøver å legge på ny voks, at den sklir av og ikke vil feste seg. Det betyr at at voksen har vært for myk og at små vannpartikler er i ferd med å fryse fast i smøresonen. Som oftest får du fjernet dette bare ved å korke litt hardt før du legger på en hardere voks.
Pålegging av klister
Mange synes at klister bare er no ́ kliss og gruer seg veldig til og måtte smøre med det. Men som med alt annet gjør trening mester og det er i grunnen ikke noe særlig vanskelig. Siden klisteret legger seg litt tykkere enn det tørrvoksen gjør er det en fordel å ha et litt stivere par for klisterføre. Da vil du ikke subbe så mye nedi med smøringen når du er ute å går.
Også her starter man med å rubbe opp sålen på samme måte som man gjør før man skal legge tørrvoks. Som alle vet er klister noe herk å legge utendørs så dersom du har muligheten bør du gjøre jobben inne. Smørebord, smøreprofil, smørejern og varmepistol er hjelpemidler som vil gjøre påleggingen langt enklere og sikre deg et bedre resultat.

Start alltid med å legge grunnklister i bunn. Både grønne og blå klistere gjør susen. Siden de er veldig harde er det en fordel å varme opp tuben med varmepistol, gassbrenner, varmt vann fra springen, varme den opp på en ovn eller lignende. Legg tynne striper med klister nedover feste sonen på hver side av midtranden. Bruk så smørejern (110 grader) og fordel det jevnt slik at det dekker hele det opprubbede området eller bruk varmepistol og jevn det ut med hånden. Personlig synes jeg det er best å bruke hånden. La så klisteret kjøles ned til rom- temperatur før du legger neste lag. Sett skiene ut så går dette rimelig kjapt.

Dersom du nå går rett på og legger for eksempel et rødt klister vil klisteret sakte men sikkert dra seg bakover på skien ettersom det er så stor forskjell i hardheten på de to klisterne at de ikke limer godt til hverandre. Bruk derfor et fiolett klister som mellomlagsklister til å forhindre dette.
Fremgangsmåten er lik som ved grunnklisteret, men prøv og unngå å bruke smørejernet da det er lettere for at de blander seg enn at de legger seg lagvis. Alt ettersom hvor stive ski man har avgjør hva som skjer videre i pro- sessen. Dersom man har bare ett par ski som man bruker på alle fører går man rett på toppklisteret. Det er det klisteret du tror vil håndtere de forventede forholdene best. Det er dette laget som skal gi deg feste og det skal være tykkere enn grunn- og mellomlagsklisteret tilsammen. Hadde dette vært en ren rødklister ski kunne man ha bygd opp enda grundigere. Oppbyggingen kunne da for eksempel vært: Grunnklister- spray, blått, violet special, violet, multigrade, multigrade/rossa, rossa, rossa special eller KR20, KR30, KR40, KR50, K22N, K22N/KR60, KR60, KR70 fra Swix sitt sortiment.

Dersom du må legge på mer klister etter at du har prøvd skiene så må du først fjerne fuktigheten som har kommet inn i smøringen. Bruk en varmepistol, gassbrenner eller hånden. Fuktighet i klisteret før du begyn- ner å legge på mer vil føre til en gråaktig tyggegummikonsistens som ikke er ønskelig. Det du derimot er ute etter er “appelsinhud”!

Etter å ha testet skiene, og du merker det sitter, kan du kontrollere de ved å se om du har masse små fordypninger i overflaten av klisteret. Dette er et tegn på at riktig klister er valgt. Dette appelsinhud mønste- ret oppstår fordi de grovkornede snøkrystallene trenger inn i klisteret og slipper når skien forlater bakken. Jo mykere klister du benytter, jo tydeligere vil ”appesinhuden” være.
Av og til er det behov for å blande to typer klister med litt forskjellige egenskaper for å få det optimale feste. Vanlige blandinger er VM universal og K21N, Multigrade og Rossa eller Multigrade og Silver Extra. Sølv i klisteret er bra for forhindre ising i klisteret, men biter ikke like godt i bakken som blanke og rød klistere gjør, så om du star tet tidlig på Birken i 2010 var dette en blanding som fungerte veldig bra, dog med litt voks oppå.

Trikset med å legge klister er og klare å legge tynne nok lag. Grunnklisteret skal for eksempel ikke flyte rundt nede i midtranden, og toppklisteret skal ikke dekke hele siden av skien. Måten man klarer å få nettopp tynne lag er og ha god avstand mellom hver stripe man legger nedover, for så å varme den opp og fordele det jevnt utover. Swix har dessuten kommet med en grunnklister spray som faktisk gjør susen, og i hvert fall sør- ger for at ikke grunnklisterlaget blir for tjukt. Grunnklisteret er beinhardt og det skal veldig skarpe forhold eller mye ploging til for og klare å slite det vekk.

Dekking av klister med tørrvoks
Ved omdannet snø og temperaturer under 0 grader, eller ved blan- dingsføre med omdannet snø og innslag av finere snø og minusgrader, vil du sannsynligvis oppleve ising dersom du bare har klister under og slite med feste dersom du bare har voks under. Dette løses ved å ha klister i bunn og så dekke med tørrvoks. Her er det viktig at klisteret har fått kjølt seg ned til temperaturen ute før du begynner å dekke med tørrvoks. Legg også alltid tørrvoksen på utendørs! Legg minst 3 tynne lag med voks som dekning og kork det ut med lette drag. Det at klisteret og voksen er to adskilte lag er viktig for at klisteret ikke skal slå gjennom og være øverste laget igjen. Klistere som brukes som underlag er som oftest grønne, blå, fiolette og sølvuniversal klistere som dekkes med blå, violette eller sølvvokser.