Du kan ha verdens råeste sykkel, men uten riktig dekktrykk blir ikke turen verken rask, komfortabel eller gøy. Etter mange år i sykkelbransjen – og hundrevis av mil på asfalt, grus og sti – ser vi én ting gå igjen: de fleste har sin helt egen idé om hva som er «riktig» lufttrykk.

Noen pumper så hardt at de må bruke hele kroppsvekten for å få luft i dekket. Andre sykler med så lite trykk at dekket nesten vrenger seg av felgen og får skader i sideveggene.

Med andre ord: trykket folk faktisk bruker varierer enormt. Derfor har vi laget en enkel og pålitelig guide, slik at du kan finne det optimale lufttrykket for din vekt, sykkeltype og dekkbredde.

Guiden er utviklet for norske forhold, basert på egne erfaringer og sammenlignet med anerkjente internasjonale trykkalkulatorer.

Viktig å vite før du bruker guiden

1. Underlaget du sykler på

Hvilket underlag du sykler på har stor betydning for hvilket trykk du bør bruke. Behovet er veldig forskjellig mellom tørr asfalt og sleipe røtter.

• Landevei: Høyt trykk for lav rullemotstand og effektivitet.

• Grus (gravel): Lavere trykk for bedre grep og komfort – gir større kontaktflate mot underlaget.

• Birken: En egen kategori tilpasset rittet. Her brukes ofte brede dekk, men fokuset er likevel på lav rullemotstand. Vi tar utgangspunkt i gravel-trykk og tilpasser dette til enda bredere dekk.

• Rundbane (XC): Konkurransesykling på varierende underlag, fra asfalt til teknisk sti. Trykket tilpasses for både fart og kontroll.

• Stisykling: Her er målet maksimalt grep og kontroll. Det brukes bredere dekk og felger, og trykket senkes for bedre tilpasning mot underlaget.
   

2. Systemvekt – totalvekten som presser ned dekkene

For å få riktige anbefalinger må du vite systemvekten – altså all vekt som belaster sykkelen:

• Din kroppsvekt

• Sykkelen

• Alt du har med deg (klær, hjelm, sko, verktøy, flasker osv.)

• Husk også sekk ved f.eks. Birken (ca. 3,5 kg)

• Eventuell ekstra vekt fra elsykkel (+10 kg)

Eksempel på systemvekt:
Person: 84 kg
Sykkel: 7,5 kg
Utstyr: 3,5 kg
Totalt: 95 kg

Typiske vektområder for utstyr:

• Landeveissykkel: 7–10 kg

• Grussykkel: 8–11 kg

• Birkensykkel: 9–12 kg

• Rundbanesykkel (XC): 10–13 kg

• Stisykkel: 12–15 kg

• Utstyr: 3–6 kg

• Elsykkel: +10 kg
   

3. Fysisk målt dekkbredde

Ikke stol kun på det som står på siden av dekket. Felgbredden har økt mye de siste årene, og dette påvirker hvor bredt dekket faktisk blir – og dermed hvilket trykk som passer best.

Eksempel:
Et 25 mm-dekk på en 18 mm felg kan måle 24 mm.
Samme dekk på en 22 mm felg kan måle 26 mm.

Bruk derfor et skyvelære og mål dekkets bredeste punkt – det gir mest presise resultater.
 

4. Felgbredde

For rundbane og sti kan du velge mellom to felgbredder: 25 mm og 30 mm innvendig. Bredden påvirker støtten til dekket og dermed også lufttrykket. Forskjellen er som regel 1–1,5 PSI. Vet du ikke hvilken felgbredde du har, gjør det ikke all verdens – det har liten effekt på totalopplevelsen.
 

5. Forhold – vått eller tørt

Uansett hvilken kategori du sykler i, vil underlaget endre seg med været. På vått føre senker man ofte trykket for å få bedre grep. Lavere trykk lar dekket forme seg mer etter terrenget og øker kontaktflaten mot underlaget.
 

Før du pumper – husk dette

Sjekk alltid hva som står på både dekk og felg når det gjelder maksimalt og minimalt lufttrykk.
Du må aldri overskride produsentens anbefalte grenser.

Synes du anbefalingene våre virker litt lave?

Det er helt naturlig å undre – men det finnes gode grunner til det.

I teorien gir høyt dekktrykk lav rullemotstand. Men det gjelder bare på helt glatte underlag. Når asfalten er grov, må dekket bruke energi på å sprette og vibrere, og da øker rullemotstanden i stedet for å gå ned.

Et ekstremt, men illustrerende eksempel er forskjellen på et landeveisdekk og et monstertruckhjul. Et landeveisdekk mister all fart når det treffer en fortauskant. Et stort hjul med lavt trykk ruller rett over. Akkurat dette prinsippet var også en viktig grunn til at terrengsykler gikk fra 26" til 29" hjul – større hjul og lavere trykk gir enklere fremkommelighet og mer effektiv fremdrift.

Banesykling: Unntaket som bekrefter regelen

I banesykling brukes fortsatt svært høyt lufttrykk – og det fungerer, fordi underlaget er helt jevnt, som parkett. Her vibrerer ikke dekket i det hele tatt, og det høye trykket gir faktisk lav rullemotstand. Men dette gjelder kun i slike spesialforhold.

Paris–Roubaix: Lavt trykk gir høy fart

I motsatt ende av skalaen finner vi det legendariske brosteinrittet Paris–Roubaix. Der sykler proffene på ekstremt røffe forhold. Mange bruker dekk i 30–34 mm bredde, og noen har til og med systemer som justerer lufttrykket underveis – selv om det gir én kilo ekstra vekt på sykkelen.

En rytter fra 2025-utgaven fortalte at flere på laget hans brukte 32 mm dekk og trykk helt ned i 3 bar (43,5 psi), nettopp for å rulle lettest mulig over brosteinen. Dette, til tross for at store deler av rittet faktisk foregår på asfalt.

Norsk asfalt er noe for seg selv

Vi i Bull – og mange av kundene våre – sykler både i Norge og i utlandet. Erfaringen vår er tydelig: Veiene i store deler av Europa har langt jevnere asfalt enn det vi finner her hjemme.

Derfor er guiden vår tilpasset norske forhold – med grov asfalt, ujevnheter og dårligere veidekke som utgangspunkt. Lavere trykk gir rett og slett bedre ytelse her.

Lavere trykk på stisykkel: Bra – men vær oppmerksom

På stisykling er det ekstra viktig med grep. Mange av trykkanbefalingene våre er så lave at du nærmer deg grensen for å klemme dekket flatt ved slag mot skarpe steiner eller kanter.

Vi anbefaler derfor alltid slangeløst (tubeless) oppsett for stisykling. Det gir best mulig punkteringssikkerhet og gjør det mulig å kjøre med lavere trykk for optimalt grep. Om du likevel ofte opplever gjennomslag, er dekkinnlegg en smart løsning. De gir støtte ved slag og gjør at du trygt kan bremse eller til og med rulle litt videre – selv med helt flatt dekk.

Fordeler med litt lavere trykk

Lavere trykk gir ikke bare lavere rullemotstand – det forbedrer også kontroll og kjøreegenskaper. Du får:

• Bedre sideveis grep i svinger

• Mer kontroll under nedbremsing

• Bedre akselerasjon i bratte bakker