Selv med godt vedlikehold, varer ikke løpesko evig. Materialene, spesielt dempingen i mellomsålen, brytes gradvis ned ved bruk. Å løpe på utslitte sko gir ikke bare en dårligere løpsopplevelse, men øker også risikoen for belastningsskader fordi skoens evne til å absorbere støt og gi støtte er redusert. Men hvordan vet du når det er på tide å bytte?

Se etter disse tegnene:

• Yttersålen: Er mønsteret tydelig slitt ned, spesielt i landingsområdet (ofte under hælen) og frasparkområdet (under forfoten)?.16 Er gummien blitt hard eller begynt å smuldre opp? Er slitasjen veldig ujevn (kan indikere endringer i steget eller at skoen ikke lenger gir riktig støtte)?
• Mellomsålen: Dette er ofte der den første slitasjen skjer, selv om den er mindre synlig. Føles sålen "flat", "død" eller betydelig fastere enn da skoen var ny? Se etter tydelige, dype kompresjonsrynker i skummet, spesielt på sidene. Noen ganger kan man se små sprekker. Føles skoen mindre stabil enn før?
• Overdelen: Er det hull eller rifter i meshen? Er det slitasje på innsiden av hælkappen som gjør at hælen glipper? Har skoen mistet sin opprinnelige form og gir dårligere hold rundt foten?
• Generell Følelse: Den kanskje viktigste indikatoren. Føles skoene rett og slett ikke like gode å løpe i lenger? Begynner du å få småvondter i føtter, legger, knær eller hofter etter løpeturer, som du ikke hadde før? Kroppen forteller deg ofte når skoene ikke lenger gjør jobben sin.

De fleste løpesko holder 400–750 km, avhengig av vekt, underlag og bruk. Har du flere sko å rotere mellom, varer de lenger og gir kroppen nødvendig variasjon.

Hvis du jogger én gang i uka, holder det som regel med ett godt par allround-sko med god demping og slitestyrke. Men hvis du løper flere ganger i uka, eller har mål om å forbedre deg, anbefaler vi å ha minst to par løpesko å veksle mellom. Det gir variasjon, reduserer belastningen på beina og lar skoene hente seg inn igjen mellom øktene.

Hva er fordelene med å ha flere par løpesko?

• Skadeforebygging: Ulike sko gir litt ulik belastning på muskler og sener, noe som kan redusere risikoen for ensidig overbelastning.
• Optimal Komfort: Du kan velge den skoen som passer best til dagens økt. f.eks. en godt dempet sko for langtur eller en lett og rask sko for intervaller.
• Lengre Levetid for Skoene: Ved å rotere mellom skoene får mellomsålen tid til å "hvile" og gjenvinne spenst mellom øktene. Skoene får også tørke ordentlig, noe som forlenger levetiden.

Trenden blant løpere går mot å ha en "sko-rotasjon" tilpasset ulike formål, fremfor å bruke én sko til alt. Selv om en nybegynner fint kan starte med ett par allsidige sko, er det å investere i et par nummer to ofte et lurt neste steg når løpingen blir mer regelmessig.

Ja, hvis du løper på både asfalt og i terreng, anbefaler vi å ha egne sko til hvert underlag. Terrengsko har bedre grep og stabilitet, mens asfaltsko gir mer demping.

Passform er avgjørende for komfort og skadeforebygging. Husk:

• Skoene skal ikke klemme eller gnage

• Du bør ha omtrent en tommelfingerbredde med plass foran tærne

• Hælkappen bør sitte godt uten å skape friksjon

• Sjekk om skoen finnes i bredere varianter hvis du har brede føtter

Et tips: Prøv skoene på slutten av dagen – da er føttene som regel litt hovne, slik de ofte er under løping.

Løpsfølelse handler om hvordan skoene kjennes under og etter løping:

• Er de myke og støtdempende eller faste og responsive?

• Føles de stabile og støttende, eller ustø?

Dette påvirkes av demping, sålens fleksibilitet, frasparkspunkt og dropp. Det er individuelt hva slags løpsfølelse man ønsker eller ser etter i en løpesko. 

Dropp er forskjellen i stack height mellom hælen og forfoten. Hvis en sko har 30 mm stack under hælen og 20 mm under forfoten, er droppet 10 mm. Droppet påvirker hvordan foten din lander og hvilke muskler og sener som belastes mest.

• Høyt dropp (typisk > 8 mm): Vanlig i tradisjonelle løpesko. Kan gjøre det lettere å lande på hælen, noe de fleste løpere gjør. Kan være gunstig hvis du har problemer med akillessenen eller leggene, da det reduserer strekket på disse strukturene.
• Middels dropp (typisk 4-8 mm): Et vanlig kompromiss som passer mange løpere.
• Lavt dropp (typisk 0-4 mm): Tilnærmer seg et mer naturlig, barfotlignende steg.Kan oppmuntre til landing lenger frem på foten (mellomfot/forfot). Krever ofte sterkere føtter, legger og akillessener, da belastningen på disse øker. Overgang til lavere dropp bør skje gradvis for å unngå skader. Terrengsko har ofte lavere dropp for bedre kontakt med underlaget.
• Null dropp (0 mm): Hæl og forfot er i samme høyde, som å stå barbeint. Krever god løpeteknikk og tilstrekkelig styrke i fot og legg.

Det er viktig å forstå at dropp er forskjellen i høyde, ikke den totale høyden. En sko kan ha veldig høy stack height (mye demping) og samtidig lavt dropp. Valg av dropp er individuelt. Det kan være lurt å vite hva slags dropp du har på dine nåværende sko, og unngå for store forskjeller hvis du bytter. En gradvis tilnærming anbefales hvis du ønsker å gå ned i dropp.

Dette er den totale høyden på sålematerialet (mellomsåle + yttersåle) under foten. Den måles vanligvis både under hælen og under forfoten.Høy stack height betyr generelt mer materiale og dermed potensielt mer demping. Lav stack height gir en nærmere følelse med underlaget, noe som ofte foretrekkes i terrengsko (for stabilitet) og minimalistiske/konkurransesko (for løpsfølelse og vekt).